175.000 av boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m³.

Norge er et av de landene i verden som har de høyest konsentrasjonene av radongass. Årsaken til de høye radonkonsentrasjonene er bla. våre geologiske og klimatiske forhold.

Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller. Radongassen kan verken sees, luktes eller smakes og er det største strålingsproblemet vi har i Norge. Problemet er større her i landet pga. at vi oppholder oss mye innendørs.

De høyeste radonkonsentrasjonene finner vi i områder med alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften.

Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.

I de siste 23-30 årene har radonkonsentrasjonene økt og er ofte høyest i nyere boliger. Årsaken er bla. store temperaturforskjell mellom inne- og uteluft, særlig om vinteren, som kan skape et undertrykk, som bidrar til økt innstrømning av radon. Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.

Radon er ioniserende stråling som er stråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl. Det kan enten være elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling (for eksempel elektroner, protoner, nøytroner eller andre partikler). Røntgenstråling er ioniserende stråling og det samme er stråling fra radionuklider eller radioaktive kilder, eksempel radon.

En gjennomgang av 5800 radonmålinger i Oslo kommune viser at 9 % av målingene hadde en konsentrasjon av radon over 200 Bq/m3, som er samme andel som på landsbasis. Det er målt forhøyede radonverdier i alle bydelene. Det er relativt store variasjoner i radonkonsentrasjoner mellom bydelene og innen hver bydel. Helse- og velferdsetaten (HEV) anbefaler derfor at boligeiere måler radonkonsentrasjonen i sin bolig, og at det gjøres tiltak ved bygging av boliger, skoler, barnehager og arbeidslokaler med mindre enn en lokal vurdering tilsier noe annet.

Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Det anbefales å foreta radonmåling med sporfilm over en 2 mnd. periode fra 1. oktober til 1 april.

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

For mer informasjon eller bestilling av radonmåling kontakt oss på
tlf. 95 21 70 70 / 90 08 81 04 eller e-post post@hms-internkontroll.no